NORSK KORN - KRAFTFÔR ELLER MENNESKEMAT?

Det meste av kornet vi dyrker i Norge går til å produsere kraftfôr til husdyra våre,
slik at vi får kjøtt, egg og melk.

Vi dyrker i overkant av 1 million tonn bygg, hvete, havre og rug hvert år.

Av dette ender kun en liten del som matkorn, mens resten brukes i kraftfôr til husdyra.

Kua og sauen er drøvtyggere og kan derfor spise gress. Kylling, høns og svin kan ikke nyttiggjøre seg av gress som næringskilde, og spiser stort sett bare kraftfôr.

Kraftfôr er mat spesielt utviklet for å dekke dyrenes næringsbehov.

Når husdyra spiser kraftfôr får de i seg viktige næringsstoffer som karbohydrater, fett og proteiner, i tillegg til vitaminer og mineraler.


Kraftfôr til norske husdyr består i hovedsak av norsk korn.

>>> Les mer om kraftfôr


Kunne vi heller spist dette kornet selv?

Historisk sett har det vært utfordrende å dyrke hvete i Norge på grunn av det norske klimaet. For bare 30 år siden ble all hveten vi spiste importert. Forskning og innovasjon har bidratt til at vi nå i gode kornår er opptil 75% selvforsynte på hvete.

Det røffe og varierte klimaet her til lands gjør at kvaliteten på kornavlingene våre varierer fra år til år.

Bygg og havre er bedre tilpasset norske vekstforhold enn hvete, og vi dyrker i dag langt mer av disse kornsortene enn det vi spiser.

I et normalår spiser vi bare 1 % av bygget og 1,5 % av havren som dyrkes. En viktig årsak til dette er at bygg og havre ikke egner seg spesielt godt til baking. Derfor blir bygg og havre først og fremst brukt som fôrkorn.

Hvete egner seg bedre til baking, men for at den norske mel- og bakeindustrien skal kunne benytte norsk korn til brødbaking, kreves et visst proteininnhold i kornet.

I år med for lite eller mye nedbør, og i år med kort vekstsesong på grunn av lave temperaturer, er det vanskelig å oppnå proteininnholdet som i dag er ønskelig for å kunne bruke kornet til industribaking.

Vi er en brødspisenasjon og stiller i dag høye krav til kvalitet på brødene vi kjøper i butikken. Dersom bakeindustrien skulle brukt en større andel av kornet, med lavere proteininnhold og dårligere kvalitet, ville dette påvirket bakekvaliteten og det ferdige produktet. Ville dette vært godt nok for oss?

Kornet som i dag som ikke oppnår de satte kravene til proteinkvalitet, brukes derfor til produksjon av kraftfôr - slik at husdyra våre får mat.

Husdyra våre spiser dermed ikke korn vi kunne spist, men korn som ikke oppnår god nok matkvalitet.

Husdyra bidrar dermed til at vi får utnyttet alle kornressursene våre til matproduksjon, og sørger samtidig for at vi opprettholder kornarealene våre.

Hva med kostholdsvanene våre?

Det meste av bygget vi produserer i Norge går altså til fôr. Bygg har kortere veksttid enn andre kornarter, og egner seg derfor godt til dyrking her til lands - men i dag spiser vi for lite av det.

Om vi skal øke inntaket av norsk korn må vi spise litt mer som i gamledager - da utgjorde bygg en viktig del av det norske kostholdet og nordmenn spiste mye grøt og flatbrød.

Vi vil kanskje ikke spise like mye flatbrød i dag, men kan med fordel bytte ut en del importert ris og pasta med bygg.

Bygg har blitt mer trendy å spise i form av byggrynsgrøt, bygotto eller som metning i salater.

>>> Har du lyst å spise mer bygg?

Skulle vi selv spist all bygg og havre som går til fôr, må hver og en av oss spise 70-100 ganger mer bygg og havre enn det vi gjør i dag.

Bakt byggrynsgrøt med gulrot

Bakt byggrynsgrøt med gulrot

Det er god ressursutnyttelse å bruke kornet vi ikke spiser selv i kraftfôr til husdyra.

Samtidig bidrar utnyttelsen av korn i kraftfôr til at vi får variert mat, og at vi i dag er mer enn 90 % selvforsynte på kjøtt, egg og melk.

Kraftfôr består ikke bare av korn, men også en andel importerte råvarer. Norske forhold gjør det vanskelig å dyrke nok av tilsvarende råvarer med god kvalitet.

Vi importerer blant annet proteinrike planter som raps og soya, fordi husdyra trenger gode proteiner i fôret for å vokse og holde seg friske.

Vi må alle gjøre mer!

Import av mat til Norge legger press på verdens ressurser, og dette gjelder også import av råvarer til kraftfôr. Blant annet er den internasjonale etterspørselen på soya stor, noe som kan gå på bekostning av verdifulle naturområder, som regnskog.

>>> Les mer om kraftfôr og soya.

For å redusere presset på sårbare naturområder, må alle land produsere mest mulig mat til egen befolkning basert på egne ressurser. Dette er i i tråd med FN’s anbefalinger.

>>> Les mer om det norske ressursgrunnlaget.

Til tross for at Norge er et land med begrensede arealer som egner seg til å dyrke mat og råvarer til kraftfôr, har vi naturressurser som kan brukes som alternative proteinkilder.

I dag forskes det blant annet på om det er mulig å basere kraftfôret på proteiner hentet fra trevirke, alger, bi-produkter fra fiskeindustrien og larver.

>>> Les mer om klimatiltak i landbruket.

Hvem vet?

Kanskje alger og trevirke kan bidra med proteiner til kraftfôret i fremtiden..

Landbruket jobber stadig med å finne gode norske proteinkilder som erstatter import av råvarer til kraftfôr.


Slik kan vi bruke mer av våre egne ressurser og bli enda mer selvforsynte.

Les mer om bærekraftig matproduksjon på matprat.no

Sist oppdatert: 24. oktober 2019.

REFERANSER:

Animalia (2019, 28.mai). Hva spiser husdyra? https://www.animalia.no/no/samfunn/kjottproduksjon/hva-spiser-husdyra/

Brød og korn (2019, 27.august) Forbruk av korn til mat i Norge https://brodogkorn.no/fakta/matkorn/

Denofa (lest 2019, 3.oktober). http://www.denofa.no/?ItemID=1224

Felleskjøpet (lest 8.oktober, 2019). Bruk av soya i norsk landbruk https://www.felleskjopet.no/om-felleskjopet/bruk-av-soya-i-norsk-landbruk/

Felleskjøpet (lest 3.oktober, 2019). Fakta om soya https://www.felleskjopet.no/om-felleskjopet/barekraftig-landbruk-soya-og-palmeolje/fakta-om-soya/

Foods of Norway (lest 15.oktober, 2019). https://www.foodsofnorway.net/

Landbruksdirektoratet (2019). Råvarer brukt i norsk produksjon av kraftfôr til husdyr 2018 (tonn).https://www.landbruksdirektoratet.no/no/produksjon-og-marked/korn-og-kraftfor/marked-og-pris/statistikk?index=20&metaKey=11220

Mottet et al. (2017, 14.januar). Livestock: On our plates or eating at our table? A new analysis of the feed/food debate. https://www.researchgate.net/publication/312201313_Livestock_On_our_plates_or_eating_at_our_table_A_new_analysis_of_the_feedfood_debate

NIBIO (2019, 27.mai). Norsk mathvete: Fra 100 prosent import til 75 prosent selvforsyning.

https://www.nibio.no/nyheter/norsk-mathvete-fra-100-prosent-import-til-75-prosent-selvforsyning