MATSVINN - ET KLIMAPROBLEM DU KAN GJØRE NOE MED

Hadde matsvinn vært et land, ville bare Kina og USA hatt større klimagassutslipp!

Ifølge beregninger fra FNs mat- og landbruksorganisasjon, står mat som ikke blir spist for 8 % av de globale klimagassutslippene.

FN anslår at så mye som 1/3 av all maten vi produserer i verden ikke blir spist.

Matproduksjon, som vi er helt avhengig av, medfører bruk av ressurser og utslipp av klimagasser. Blant annet opptar matproduksjon 37 % av jordas landareal og 70 % av ferskvannet globalt.

Kaster du maten din i søpla vil ressursene som blir brukt være til ingen nytte.

>>> Les mer: Matsvinn er et miljø- og klimaproblem

Å kaste mat er også et etisk problem når millioner av verdens befolkning lever i sult.
Maten som kastes globalt kunne mettet hele 2 milliarder mennesker. Det er mer enn to ganger så mange som verdens underernærte.


Norge alene kan mette
785 000 mennesker med maten vi kaster*.


>>> Les mer om hvorfor matsvinn er et problem.

Referanse: Fremtiden i våre hender (2016).

Referanse: Fremtiden i våre hender (2016).

Reduksjon av matsvinn er et viktig politisk tema i et globalt perspektiv, og er adressert under FNs bærekraftsmål 12.3.

I Norge har vi mål om å halvere matsvinnet fra jord til bord innen 2030, hvilket innebærer at matsvinnet må kuttes i alle ledd.

Matbransjen har tatt grep, satt inn ulike tiltak og jobber kontinuerlig for å redusere matsvinnet i alle ledd.

>>> Les mer: Hva gjør bransjen for å redusere matsvinnet?

Nesten 60 % av matsvinnet i Norge står husholdningen for, der hver og en av oss i snitt kaster 42,1 kg spiselig mat hvert eneste år.

Langt over halve Norges befolkning har dårlig samvittighet for at de kaster mat. Enda flere mener det er nettopp her, de skal bidra for klimaet.


HVORDAN VIL DU BIDRA?


Vi vet at du har dårlig tid og kanskje ikke er så flink til å planlegge. Kanskje har du datoskrekk, eller syns det er vanskelig å beregne riktig mengde mat, og at restene ikke frister like mye dagen etter.


SÅ HVA KAN DU GJØRE?


Se, lukt og smak på maten!

Mat som har passert «best før» dato er ofte god etter. Ta i bruk sansene dine: se, lukt og smak for å avgjøre om maten kan spises. En biff som har gått ut på dato er ofte like god om den er oppbevart riktig.

>>> Les mer: Slik bruker du sansene dine.

Lær deg forskjellen på holdbarhetsmerkingen!

Mat som er merket «best før», kan som oftest spises etter den angitte datoen, forutsatt at varen er oppbevart riktig.

Dette gjelder blant annet alle meieriprodukter, mel og andre tørrvarer, egg og hermetikk. Også kjøttprodukter som spekemat, biffer og fileter er ofte merket med «best før» dato.

Matvarer som kjøttpålegg, kjøttdeig, farseprodukter, kylling og fersk fisk er merket med «siste forbruksdag» , bør spises opp før utløpsdato.

Egg er en av matvarene som er trygt å spise, og smaker godt, både kokt og stekt lenge etter passert holdbarhetsdato.

Ifølge datostemplingen har egg en holdbarhet på 28 dager, noe som skyldes et europeisk regelverk. I Norge har verpehøns god helse, og i tillegg oppbevarer og transporterer vi eggene kjølig, noe som øker holdbarheten.

>>> Les mer: Egg og holdbarhet.

Rydd, hold orden og få oversikt i kjøleskapet- da kjøper du også mindre!

Rydd i kjøleskapet med jevne mellomrom. Holder du det organisert og ryddig får du bedre oversikt over hvilke matvarer du har. Det er enklere å spise opp maten før den blir dårlig, og bedre oversikt minsker sjansen for at du kjøper noe du allerede har. Samtidig er det enklere å oppbevare maten riktig, slik at varene holder lengre.

>>> Les mer: Riktig oppbevaring og holdbarhet på mat

>>> Les mer: Hvor i kjøleskapet bør maten stå?

Skriver du i tillegg en handleliste før du går i butikken, slipper du kjøpe mer enn du trenger eller noe du allerede har fra før. Og, husk at du alltid handler mer på tom mage.

>>> Les mer: Tips til planlegging av innkjøp av mat.

Bli flinkere til å beregne riktig mengde mat!

Gryte- og tallerkenrester står for ca. 30 % av matsvinnet i norske husholdninger, og er det vi kaster aller mest av. Her kan vi alle bli flinkere, og syns du det er vanskelig å beregne riktig mengde mat les våre tips til Porsjonsberegning i hverdagen.

Ta vare på restene - og spis de opp!

Får du rester - ta vare på dem. Legg dem i en tett beholder, og sett gjerne på en lapp med dato. La restene stå synlig i kjøleskapet. Mange er flinke til å ta vare på restene, men ikke like flinke til å spise de opp.

En del middagsrester egner seg godt i lunsjboksen dagen etter. Spagetti er supert i en spagettiomelett og har du spist taco er det mye godt du kan lage av tacorester. Restemat behøver på ingen måte være kjedelig!

>>> Les mer: Oppskrifter på digg restemat 

>>> Les mer: God mat av rester.

Ofte kan restene forvandles til en deilig ny rett, som smaker noe helt annet enn det du spiste tidligere i uka.

Det meste av rester holder seg fint i kjøleskap i 2-3 dager, så planlegg en skikkelig restefest før restene havner i søpla. Og vet du at du ikke får brukt dem opp i tide - legg dem i fryseren til en senere anledning.

>>> Les mer: Oppbevaring i kjøleskap.

>>> Les mer: Oppbevaring i fryser

Begrens matsvinn fra matvarer med høyt klimafotavtrykk!

Varegrupper med høyest klimafotavtrykk inkluderer kjøtt- og kjøttbaserte produkter, meieriprodukter, samt enkelte sjømatprodukter.

I gjennomsnitt kaster hver av oss 3,7 kg kjøtt og fisk per år. Disse varegruppene er det vi kaster minst av.

Likevel vil gevinsten knyttet til reduserte kostnader og miljøfotavtrykk være betydelig ved å begrense matsvinnet fra disse varegruppene.

Ikke la deg friste av tilbud som 3 for 2 når du handler. Kanskje blir den siste pakken liggende for lenge og havner i søpla.

Ofte vil matvarer fra disse matvaregruppene være fine og fullt spiselig etter utgått dato. Har kjøttet vært vakuumpakket, ta det ut av pakken, tørk det med kjøkkenpapir, og la det ligge litt på benken før du lukter på det. Lukter det fint - er det ingen ting i veien for å spise det.

Hvordan du kan bruke opp pølserester, påleggrester og andre kjøtt- og fiskerester får du inspirasjon til på vår side med restemat.

>>> Les mer: Oppbevaring og holdbarhet på kjøtt.

Bruk opp brødrestene!

Visste du at hver og en av oss i snitt kaster 9,3 kg brød og andre bakevarer i året?

Vi er storforbrukere av brød, noe som også medfører at tusenvis av brød havner i søpla hver eneste dag. Men, tørt brød kan få nytt liv: Lag ostesmørbrød, brødkrutonger til suppe og salat, eller arme riddere.

Et annet godt tips er å skjære det ferske brødet i skiver, legge det i fryseren og ta opp brødskiver etterhvert som du skal bruke dem.

>>> Les mer: Slik bruker du opp brødet.

Gi frukt og grønnsaker nytt liv!

I gjennomsnitt kaster hver og en av oss så mye som 9,5 kg frukt og grønt hvert eneste år.

For å unngå at frukt og grønt blir dårlig, bør du sørge for at de oppbevares riktig.

>>> Les mer: Oppbevaring av frukt og grønnsaker.

Heldigvis har du et hav av muligheter for å bruke opp både frukt og grønt før det ender i grønnposen. La kreativiteten blomstre!

Frukt som er godt moden egner seg i smoothies av alle slag. En overmoden banan kan kuttes opp og ligge på lur i fryseren til neste gang blenderen skal i sving. Overmodne bananer egner seg også godt som søtning i pannekaker, banankake eller bananbrød.

Tomater, poteter, gulrøtter og andre rotgrønnsaker som har mistet piffen gjør seg godt i en gryte. Kutt i biter, og ha de i gryta. Du redder verdifull mat fra å bli kastet, samtidig som du sparer penger.

>>> Les mer: Bruk opp grønnsakene dine

Er grønnsakene slappe og visne, blir de ofte knasne og sprø etter en rask tur i en bolle med isvann.

Bli en matredder!

Du kan bli en matredder! En person som arbeider aktivt for at mat ikke skal ende opp som avfall.

Det er 10 ganger mer miljøvennlig og ressurseffektivt å sørge for at maten som produseres blir spist av mennesker fremfor at den ender som avfall.

Du kan redde matvarene fra søpla, og lage noe godt av dem, du kan spise opp restene dine, du kan lete etter mat i butikken som er nær eller utgått på dato, og sånn sett både redde maten og spare penger. Du kan spre kunnskap om matsvinn slik at andre også kaster mindre.

Les mer: Slik blir du en matredder

>>> Les mer: 20 tips til hva du kan gjøre med matavfallet

Les mer om matsvinn og tips til å redusere matsvinn på på matprat.no

Sist oppdatert: 03.11.2019

REFERANSER:

FAO (2011). Global Food Losses and Food Waste. Extent, Causes and Prevention.

FN - Sambandet ( 2019, 18.september) FNs bærekraftsmål.

Matvett (2017). Tall og fakta.

Matvett (2016) Matkastebordet.

NTFE (2019, 18.juni). Matsvinn i Norge – hvem, hva, hvor?

Regjeringen.no ( 2017,23.juni) Avtale om å redusere matsvinn

World Food Program USA (2019, 25. januar). 8 facts to know about food waste and hunger.

Østfoldforskning (2018, 10.oktober). Matsvinn i Norge – Rapportering av nøkkeltall 2015 – 2017.