HVILKEN MAT KAN VI PRODUSERE I NORGE?

Vi bor i et land med krevende klima og utfordrende terreng.
Det begrenser mulighetene til å dyrke mat.

Norge er ett av landene med minst dyrkbar jord i verden. Av det totale landarealet vårt er 3 % dyrkbar jord.

To tredjedeler av dette er kun egnet til å dyrke gress. Bare 1 % av arealet vårt egner seg god til å dyrke korn og andre vekster.


Norgeskart med klimasoner

Den ene prosenten av arealet hvor vi kan dyrke mat tilsvarer 3 millioner dekar jord.

Her dyrkes det først og fremst korn, men også noe frukt og grønnsaker.

Klimaet og jordsmonnet i Norge gjør imidlertid at ikke alt vi dyrker kan spises av deg og meg.

Fordi værforholdene i Norge varierer mye fra år til år, gjør kornavlingene det også.

Vi dyrker i overkant av 1 million tonn bygg, havre, rug og hvete hvert år. Av dette ender cirka 1,5 % som matkorn.

Det er først og fremst hvete som egner seg til brød og annen bakst. Det siste tiåret har mengden norsk hvete av matkvalitet variert mye. Noen år dekker norsk mathvete så lite som 19 % av forbruket vårt i Norge, mens det andre år dekker 62 %. Det er flere faktorer som avgjør om hveten kan brukes til mat eller ikke, og en viktig faktor er proteinkvalitet.

Den hveten som ikke holder matkvalitet brukes som dyrefôr. Ettersom dyrene kan spise korn som ikke egner seg for mennesker, er det god utnyttelse av ressurser å bruke dette kornet som fôr.

Hvorfor kan vi ikke dyrke mer plantemat?


To tredjedeler av den dyrkbare jorda vår kan i svært liten grad brukes til å dyrke mat vi mennesker kan spise.

Det er fordi disse områdene ligger i terreng og/eller klimasoner som gjør det vanskelig å dyrke noe annet enn gress.

Bygg og havre er aller best tilpasset norske vekstforhold, og vi dyrker langt mer av disse kornsortene enn det norske forbrukere spiser.

I et normalår er det bare 1 % av bygget og 1,5 % av havren som dyrkes her til lands som spises av oss mennesker. En viktig årsak er at bygg og havre ikke er godt egnet til baking. Derfor er bygg og havre først og fremst fôrkorn.

Dersom vi selv skulle spist all bygg og havre som i dag produseres til fôr, må hver og en av oss spise 70-100 ganger mer bygg og havre enn det vi gjør i dag.

Kravene til jord, varme, vekstsesong varierer etter hva man skal dyrke. Hvete er mindre rustet for de norske forholdene enn bygg og havre, fordi kornsorten krever både bedre jord, mer varme og lengre vekstsesong.

Grønnsak- og potetdyrking krever i hovedsak lett jord som sand eller morene. Vi kan produsere mye mer av poteter og rotgrønnsaker enn det vi gjør i dag, men ettersom preferansene hos norske forbrukere har endret seg er det mindre etterspørsel etter disse grønnsakene enn før.

Det er også mulig å dyrke mer erter og bønner, men værforholdene våre gjør at mye av det som dyrkes trolig ikke vil holde matkvalitet. I tillegg har disse belgvekstene samme krav til dyrkeområder som korn, og vil derfor konkurrere om den beste jorda med matkorn, som ofte gir mer matproduksjon per arealenhet.

Bær og frukt kan vi gjerne dyrke mer av, men kommersiell fruktdyrking er begrenset til ganske små arealer i kystklimaet på Vestlandet og i indre fjordstrøk.

Moderne driftsformer som drivhus eller vertikaldyrking kan øke muligheten for å dyrke mer plantemat enn naturressursene våre naturlig legger til rette for, men det er energikrevende å dyrke i drivhus.

Oppsummert er det potensiale for å dyrke noe mer frukt og grønnsaker i Norge enn det vi gjør i dag, men på grunn av vekstforholdene våre er mulighetene begrensede.

Store beiteområder


Ved siden av det dyrkbare arealet vårt, har vi også store beiteområder i Norge, 45% av landarealet er egnet for utmarksbeite.

Her er det ikke dyrkbar jord, men vill vegetasjon i skog, fjell, lynghei og daler som ikke blir kultivert eller gjødslet.

Ved at husdyrene beiter utnyttes marginal jord som ellers ville ligget brakk, og områdene kan ikke benyttes til matproduksjon utover beitedyr som omgjør gress til mat.

I tillegg spiller kua og sauen på beite en viktig rolle i økosystemet og ivaretar det biologiske mangfoldet i Norge.

"Vi har havet, jorda og beitemarka vår!"

Selv om vi er ett av landene i verden med minst dyrkbar jord, har vi likevel en selvforsyningsgrad på litt over 40 %.

Det er fordi beitedyrene hjelper oss med å gjøre gress om til mat.

Husdyrene bidrar til at vi utnytter naturressurser som ellers ikke blir brukt til mat, og sørger for å opprettholde en bærekraftig matproduksjon i Norge.

Les mer om bærekraftig matproduksjon på matprat.no

Sist oppdatert: 16. juni 2019.

REFERANSER:

Abrahamsen, U., Waalen, W. M. & Uhlen, A. K. (2019). Sortsforsøk i erter og åkerbønne.

Abrahamsen, U., Waalen, W. M., Uhlen, A. K. & Stabbetorp, H. (udatert). Muligheter for økt proteinproduksjon på kornarealene. Lest: 7. juni 2019.

Animalia (2019, 4. januar). Arealbruk.

Animalia (2016, 1. juni). Faktanotat. Spørsmål og svar om produksjon og produksjonspotensial for protein av høy kvalitet fra belgvekster og oljevekster i Norge, dvs vekster som brukes eller kan brukes til menneskemat.

Helsedirektoratet (2018). Utviklingen i norsk kosthold 2018 - fullversjon.

Helsedirektoratet, Mattilsynet og Universitetet i Oslo (2012). Norkost 3. En landsomfattende kostholdsundersøkelse blant menn og kvinner i Norge i alderen 18-70 år, 2010-11.

Regjeringen, Landbruks- og matdepartementet (2018, 10. desember). Jordvern.